Tankene romsterer tidlig på morgenen
«Ofte kommer løsningen sånn ved 4-tiden om morgenen!»sier vår pensjonerte professor emeritus Tor-Henning Iversen. Han ligger yrvåken tidlig om morgenen med hodet fylt av planer. Hjernen arbeider på høygear med å finne smarte løsninger på utfordringene som ligger og venter når dagen kommer. Da MÅ han bare stå opp og begynne på «jobben» … selvom det er grytidlig!
Så … en morgen kom disse tankene!
I dette skrivet fabulerer Tor-Henning om sine egne yrkesvalg, sin utvikling som forsker og professor gjennom en lang og rik karriere ved NTNU i Trondheim. Les og bli litt klokere på Tor-Hennings tanker om planter i rommet — om grunnforskning — om samarbeid med næringslivet og ikke minst om vann.
Han begynner med spørsmålet:
Er det grunnforskningen som bringer verden videre?
Hvordan påvirkes planters vekst av tyngdekraften?
Da jeg startet som ung hovedfagstudent ved UiB i 1967 ble jeg sett rart på da jeg valgte å ta en oppgave for å forsøke å finne ut av hvordan planter påvirkes av tyngdekraften. For meg var det imidlertid ikke en selvfølge at når man plasserte en plante horisontalt så visste man at roten skulle vende nedover mot jorden og stengelen oppover.
"Statolittene" i de ytterste cellene …
Sammen med min veileder startet vi imidlertid med å stille opp en hypotese om at tyngdekraften påvirket bevegelige stivelsekorn («statolitter») i de ytterste celler i rotspissen, og at disse ville gi signaler bakover i roten slik at plantevekst-hormoner ble ujevnt fordelt på over- og undersiden av roten med den konsekvens at roten vokste mest på oversiden og en krumning nedover ble resultatet. Parallellen til vårt menneskelige balanseorgan i det indre øret var delvis utgangspunkt for denne hypotesen.
Plante-eksperimenter på romferger
Etter 40-50 år i forskningens tjeneste må jeg i dag som pensjonist si at mitt valg den gangen var et riktig valg. I resten av mitt voksne liv førte interessen for denne typen grunnforskning mot virkningen av statolitter til at jeg nå har et utstrakt nasjonalt og internasjonalt nettverk innenfor romforskningen. En rekke plante-eksperimenter på romferger og Den Internasjonale Romstasjonen (ISS) har gitt mine medarbeidere og meg selv muligheten for å reise over hele verden for å gjennomføre eksperimenter under vektløshet og for nå å kunne planlegge fremtidige planer for bosetting til Månen og Mars.
Positive gevinster av grunnforskning i rommet
I hele min romforskningsperiode har jeg måtte være med å forsvare hvordan slike hypotetiske grunnforsknings-problemstillinger til milliarder av kroner skulle kunne gi en gevinst tilbake til oss mennesker på jorden. Heldigvis så har denne type innvendinger etter hvert stilnet – de fleste ser i dag at den kunnskapen man har tilegnet seg fra studier under vektløshet og i verdensrommet kan brukes til det beste i mennesker sitt daglige liv. Konkrete eksempler er den tekniske utviklingen av LED-teknologi og medisinsk tilnærming mot problemer med beinskjørhet.
Urter — skolemedisin og alternativ medisin …
For meg personlig er gevinsten at jeg har fått en evne til å stille opp en hypotese og beherske et verktøy i laboratoriet som vil kunne gi svaret på om hypotesen hadde noe for seg. Sammen med min gode venn og arbeidskollega Jens Rohloff ved NTNU brukte vi mye tid på 1990-tallet på arbeid med urter ut fra kunnskap fra folkemedisinen. Her kom vi fort opp i problemer mellom klassisk skolemedisin og alternativ medisin. Begrepet «alternativ» ble etter hvert et skjellsord slik at i våre søknader om økonomisk støtte fra forskningsråd måtte vi unngå dette.
"Anvendt forskning" — BIO-Consult og industripartnere
De siste 30 årene har jeg i stadig større grad sett verdien i å kunne kommunisere med brukerne av forskningen – nemlig industripartnere som ser seg tjent med «anvendt forskning». Dette har medført at jeg gjennom mitt enkeltmannsforetak Bio-Consult har kunnet fungere som rådgiver i en rekke ulike prosjekter hvor ulike typer verktøy skal benyttes.
Skapninger i vann — lakselus og E. coli …
Som pensjonist er jeg blitt mer og mer opptatt av de skapninger som lever i vann i alle former. Det dreier seg om alt fra lakselus i oppdrettsnæringen til metoder for sikring av drikkevannskvalitet ved å bli kvitt E. coli og andre koliforme bakterier.
Sammen med mine medarbeidere er vi nå i gang med å dokumentere at de såkalte vanngeneratorer (DBV-er) vil kunne være et viktig supplement for å sikre vannkvaliteten for eksempel fra brønner i hyttefelt (bildet til høyre), i gamle vanntårn (kfr. Askøy-forurensingen fra høydebassenget på Øvre Kleppe) og i gartnerier.
Pumpen på bildet over henter opp vann fra brønn som stammer fra taket på en hytte på Træenstølen. To enheter DBV-2 ble fastlimt på inngangsrøret fra brønnen og utgangsrøret for fordelingen inn i de ulike rom i hytten. Etter ett døgn var både E.coli og koliforme bakterier forsvunnet fra vannet i springene.
DBV — Det Beste Vann og skadelige bakterier
Kunnskapen jeg fikk om oppfinnelsen DBV («Det Beste Vann») sommeren 2019 førte til en hypotese om de praktiske anvendelser av DBV-er hvor vi nå har gått fra enkle forsøk i et garasjeanlegg via mer avanserte forsøk bl.a. i et temperaturstyrt kjelleranlegg til planlagte forsøk for å avklare virkningen av DBV-ene i et moderne laboratorium. De siste planlagte forsøk skal omfatte særdeles skadelige bakterier som Campylobacter sp. og Legionella. Detaljer om våre resultater så langt finnes i vitenskapelige rapporter og på hjemmesiden for DBV.
Selv barnehagebarn har hørt om COVID19 viruset
Så langt har pandemien og de daglige meldinger fra helsemyndighetene medført at selv barn i barnehagen har hørt om covid19-viruset. I mange år har jeg slitt med å lære voksne studenter forskjellen på å behandle infeksjoner forårsaket av bakterier med antibiotika og vaksinering mot virus-infeksjoner. Folkeopplysningen viser at innen medisinen er kunnskaper om immunologi og epidemiologi ikke lenger ren grunnforskning, men er i løpet av noen måneder blitt anvendt forskning.