Daglig leder i BIO-Consult professor emeritus Tor-Henning Iversen, har snart 50-års FoU-erfaring. Det faglige spekter omfatter et nasjonalt og internasjonalt nettverk hvor vi ønsker å benytte vår allsidige kompetanse for rådgiving i tverrfaglige prosjekter. Fokus kan være på etablering av fremtidsrettede urbane boliger hvor man vektlegger en grønn profilering inne og ute.
Professor emeritus Tor-Henning Iversen
Har ikke lagt inn årene enda …
Tor-Henning Iversen har en lang og innholdsrik akademisk og administrativ karriere bak seg. Han har ikke lagt inn årene enda …
Her ror Tor-Henning (nr. 2 fra høyre) i en åtter på Byfjorden med sine ro-kamerater som samtlige er yngre enn ham …
Professor ved NTNU fra 1974 til 2011
Elektronmikroskopet i sentrum
Elektronmikroskop har stått sentralt i undersøkelsene av hvordan planter vokser og utvikler seg.
Aktiv igangsetter
Tor-Henning Iversen har en omfattende CV å vise til. Han tok sin cand. mag i biologi og kjemi i 1967, og fikk etter sin doktoravhandling i plantefysiologi i 1974, stilling som professor ved NTNU i Trondheim. Som aktiv igangsetter har han startet utallige spennende og utfordrende prosjekter ved NTNU. Her kan nevnes oppbyggingen av Plantebiosenteret og romforskningen som foregikk der, i tillegg til bl.a. undersøkelser for å finne ut om man kunne redusere gråskimmelsopp på jordbær gjennom genmodifisering.
Romforskningsprosjekter
Omfattende internasjonalt samarbeid
Plantebiosenteret på Dragvoll ved institutt for biologi ved NTNU har vært ett av Tor-Hennings hjertebarn. Dette er han virkelig stolt over. Der ledet han oppbyggingen av senteret og dannet en gruppe på ca. 25 medarbeidere som sammen forsket på forskjellige aspekter av planters vekst i rommet. Det foregikk et omfattende internasjonalt samarbeid med forskere og spesialister fra hele verden. Her var bl.a. ESA og NASA direkte involvert, og alle eksperimentene med planter om bord i Den Internasjonale Romstasjonen (ISS) ble overvåket fra et avansert kontrollsenter i kjelleren på Plantebiosenteret. Kommunikasjonen skjedde bl.a. via NASA og et satellittmottak i New Mexico.
SE DET HER!Her presenterer Iversen forskningsprosjektet i et foredrag ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) 22. mai. 2006.SE DET HER!
Garantert den dyreste "blomsterpotten" i verden!
Her viser Tor-Henning Iversen kanskje den dyreste blomsterpotten i verden til næringsminister Odd Eriksen. «Blomsterpotten» er et meget avansert minidrivhus som skal opp i rommet. Pris omtrent som en middels stor bil i Norge. Foto NTNU Info/Arne Asphjell. Mai 2006
Vårskrinneblom opp med Discovery
Discovery under oppskytingen fra Kennedy Space Center på den spennende ferden med blant annet det norske eksperimentet den 26. juli 2006
20.juli 2006
Den 20. juli i 2006 startet eventyret. Da ble de første vekstkamrene med planter sendt opp med romfergen Discovery. Mer enn tjue års forskning på planter i vektløs tilstand hadde gjort NTNU til et knutepunkt for internasjonal forskning i verdensrommet.
Vårskrinneblom — "Arabidopsis thaliana" — blomsten man forsket på i rommet
Edens hage på Mars
«En Edens hage slik vi ofte forestiller oss den på Jorden, vil det kanskje ta 10.000 år å skape. Man kan kalle det en langsiktig forsøksplanlegging. Likevel er vi ubeskjedne nok til å si at den kunnskapen vi henter inn med vårt lille bidrag nå, vil kunne komme til nytte rundt 2030 når de første fasene av en etablering på Mars eventuelt tar til.»
Dette sa Iversen til Universitetsavisa på NTNU 29.05.2006
Her kikker Tor-Henning fornøyd inn i det høyteknologiske vekstkammeret som ble sendt ut i rommet med Discovery i 2006
I løpet av sin mest aktive periode som forsker var Tor-Henning også vitenskapelig konsulent for NAVF — Norwegian Research Council, NATO Scientific Affairs Division, ESTEC — European Space & Technology Center, Gyldendal Publisher m.fl.
Genmodifisering
Gråskimmelsopp på jordbær …
Angrep av gråskimmelsopp på jordbær er et stort og vedvarende problem for dem som dyrker. Dette interesserte Tor-Henning og han fikk satt i gang et storstilt og tverrfaglig EU-prosjekt for å finne ut om genmodifisering kunne hjelpe til å minske slike soppangrep på bærene. I prosjektet deltok både filosofer, samfunnsforskere og molekylærbiologer og resultatet ble fremstillingen av verdens første genmodifiserte jordbærplante som var blitt resistent mot gråskimmelsopp. Her benyttet man kun gener hentet ut fra andre jordbærsorter som var mer motstandsdyktige mot soppen og man fikk nye cisgenesorter. Dette i motsetning til når man bruker gener eller deler av slike fra andre organismer som da girtransgenesorter. Det er antatt at disse vil potensielt være mer skadelige enn de cisgene.
Faglig veilederrolle
100 cand. real-/scient. kandidater + …
I løpet av årene har Tor-Henning blant annet veiledet 100 cand.real- og cand.scient. studenter samt 20 dr. scient/PhD kandidater. Han har undervist og vært ansvarlig for 160 fagkurs på fra 30 til 100 timers undervisning på alle universitetsnivåer. Kursene representerer et bredt spekter av fagområder som fysiologi, anatomi, cellebiologi, bioteknologi, biokjemi, kjemiske analyser, elektronmikroskopi, industriell toksikologi, miljøaspekter og romforskning m.m..
Han har også vært gjesteforeleser for diverse studentgrupper og seniorgrupper samt holdt vanlige forelesninger i molekylær biologi ved Universitetet i Bergen.
I løpet av årene har Tor-Henning skrevet og redigert 25 lærebøker, og har vært forfatter og medforfatter for mer enn 595 vitenskapelige artikler. 13.648 artikler nevner hans navn pr. juni 2022.